7. Blir elevene utfordret til 奪 tenke?pne oppgaverFragmentert undervisningL脱rerens rolleKilde: Breiteig 2007; Breiteig og Venheim 2005; Karlsen & Vinje Christensen 2009; Merrett mfl 2010; Skott mfl. 2009; Kognitiv dybde
8. KlassesamtalerL脱rerens rolleEksempel: L脱rer: Hvorfor ikke? Elev: Den er st淡rre enn en halv? L脱rer: Hvordan tenker du her? Elev: Fordi halvparten av 6 er 3 og 5 er jo st淡rre en 3. L脱rer: Hvor vil du da plassere br淡ken? Eleven: Mellom 4/5 og 7/8 . L脱rer: Hvorfor bli det slik? Eleven: Fordi .. Kilde: Karlsen & Vinje Christensen 2009; Skott mfl. 2009.Matematisk diskurs Forklaring og begrunnelse
9. Utfordrer l脱reren til matematisk tenkning?Grunnleggende ferdigheter: 束 kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber 奪 gjere seg opp ei meining, stille sp淡rsm奪l, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber 嘆g 奪 vere med i samtalar, kommunisere idear og dr淡fte problem og l淡ysingsstrategiar med andre損.Kilde: Karlsen & Vinje Christensen 2009; Lillejord mfl. 2010; LKo6; Merrettmfl 2010; Skott mfl. 2009 Matematisk diskursForklaring og begrunnelse
10. Eksempel L脱rer: Hvor stor del av pizzaen er blitt spist? Her m奪 alle f奪 tenke. 1. elev: 1/8 2. elev: Nei, det kan ikke stemme. L脱rer: Hvorfor ikke det? 2. elev: Det m奪 v脱re 1/6 fordi det er 6 biter og en av de blir spist損 3. elev: Det kan v脱re 5/6. L脱rer: Hva tenker du da? 3. elev: At han spiste de 5 bitene i stedet for det ene. IRE kontra IRFRFRKilde: Karlsen & Vinje Christensen 2009; Lillejord mfl. 2010; Skott mfl. 2009. Matematisk diskursForklaring og begrunnelse
12. Probleml淡ysing h淡yrer med til den matematiske kompetansen. Det er 奪 analysere og omforme eit problem til matematisk form, l淡yse det og vurdere kor gyldig det er. Dette har 嘆g spr奪klege aspekt, som det 奪 resonnere og kommunisere idear (LK06).Probleml淡sning
13. Skape sammenhenger til: Andre fagHverdagssituasjonerAndre matematiske begreper Kilde: LK06; Merrett mfl 2009Sammenhenger og anvendelsesomr奪der
15. 油Askeland, N. og Aamotsbakken, B. (2010) Leseren som lesel脱rer. I norsk pedagogisk tidsskrift nr. 3, s.256-267. I: Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter v奪ren 2011: Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap institutt for spr奪kfag. Breiteig, T. (2007) Problemsl淡sning som inngangsport til matematikk I: L脱ringsfelleskap i matematikk Caspars Forlag ASBreiteig, T. og Venheim, R. (2005) Matematikk for l脱rere 2. UniversitetsforlagetKarlsen, L. & Vinje-Christensen, P. (2009) Elevaktivmatematikkundervisning. Hvordanomsettedidaktiskteoritilpraksis. I: Aagre, W. (red.) L脱rerutdanning for ungdomstrinnet , s. 199 - 124. Oslo, Gyldendal. Kunnskapsdepartementet 2006, http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1101832(lest 01.04.11)Lillejord, S., Manger, T., Nordahl, T. (2010) Livet i skolen 2. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: L脱rerprofesjonalitet. FagbokforlagetMaager淡, E. (2009). De langsomme tekstene. Om 奪 lese i matematikk . L脱sepedagogen 5/2009, s. 22-27. i Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter v奪ren 2011: Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap institutt for spr奪kfag. Merritt. E. G, Rimm Kaufman. S. E, Berry III. R. O, Walkowiak. T. A, McCracken. E. R (2010): A reflection framework for teaching math. The National Conciloftechersof Mathematics.inc Skott, J., Jess, K., Hansen, H.C. (2009): Matematikk for l脱rerstuderende DELTA Litteratur